torsdag 27. oktober 2011

Bilete av familien, og området rundt!


Scott and Collette adults, Sam in the red Hawaiian Shirt (13), Jordie (11) in the blue and Zoe (8) in the dress.

 Kalvinga er ferdig der nede, og dei har no 350 kalvar som treng mat!  :)
Like at det er same type melkebarar me har heime.

Nokre av kyrne ute i paddockane, og ser hushjørna trur eg.

Utsikt frå huset, er eit veldig bølgande landskap.


Dette er bilete som Collette har sendt til meg, det er tøft å sjå. Heilt merkeleg å tenka på at det er sommar der nede, og akkurat no er temperaturane varierande mellom vinter og sommar.
New Zealand ligg +13 timar før oss. Så blir nok litt jet - lag med å komma ned der.

Ventetid!

Nå har me venta lenge, har fått mange spørsmål om kva tid eg reise. Eg har ikkje peiling, baggen er på veg til å bli pakka og er klar til å reisa idag dersom eg får beskjed om det. Men det er jo slik at den som venter på noko godt / kjekt venter ikkje forgjeves. Byrjar å bli heilt utruleg spent. Dagane går utruleg fort, og det har nå gått tre veker sida visum søknaden vart sendt inn. Men det har ikkje skjedd noko meir der. (Treng godkjent visum før organisasjonen vil kjøpe flybilletar) + eg treng passet som ikkje er her endå. Det er sendt avgårde med visumsøknaden. Så det har no vore tre merkelige veker. Grunnen til at ting tar tid denne hausten, er fordi hovudkontoret for organisasjonen har blitt flytta frå Danmark til England no i sommar. Samtidig bytta dei navn, og då blir det søkt under eit anna navn og då tar ting litt lenger tid. Men det må jo snart skje noko! Er likevel litt godt å vita at det blir masa i alle endar. Familien nede på New Zealand ventar, og Clare (kontaktperson frå England), og utreiseansvarleg i Noreg er flinke å masa, og dei er veldig flinke å svara på epostar.

Er likevel greit å ta ein dag som den kjeme, og får oppleva nye ting som eg ikkje hadde forventa at eg skulle få tid til iallefall ikkje sida eg skulle reisa i starten av Oktober. No er me i enden av oktober, men passa fint for vertfamilien at eg kunne komme etter 25, og eg blei sjuk i ei veka, og det var greit å vera heima for å bli frisk. Men no er eg klar, baggen står open på rommet klar til å fyllast i, klede er begynt å vaskast, og familien har lagt klar leilighet der nede. Internasjonalt førarkort er innhenta, og julepresangar er begynt å bli kjøpt inn.

Imens me ventar deltar me på speidarmøte, arbeidar, og kosar seg med venner. I tillegg til at me er på Enge skule og fortell om New Zealand og reisa. Det er noko som eg fann skummelt, men var utruleg kjekt. Dei var snille og greie, følgde utruleg med. Håpe dei syns det var like kjekt. Dersom nokon er interessert i å få vite meir om New Zealand kan dei gå inn på :
http://www.explore-nz.blogspot.com/

For meir informasjon om organisasjonen IAEA kan ein gå innpå :
http://www.agriventure.com/
Det er hovudsida for den internasjonale organisasjonen som send mennesker rundt over heile verda.
Collette Keenan, som eg skal bu hjå var til dømmes, i Noreg for 20 år sida, gjennom same organsisajonen. Er utruleg mange som reisar kvart år, og er utruleg spanande å høyra deira historiar.

No fortsetje me å venta i spenning, og planlegg ikkje noko langt framover. Skal bli godt å komma nedover. Men treng forslag på gaver som er mogleg å ta med til vertsfamilie. Berre gje ein liten kommentar dersom du har eit forslag ! ;)