Familien min! xD

Sitter her og høyre på If your going through hell, av Rodney Atkins og lytter til at mamma og di ha kose stund på terrasen. Er første gang i løpet av heile sommmaren. Samtidig tenker eg at det er på tide å seie at eg har fått meg familie å bu hjå nede på New Zealand! :) No er det nærere to veker til eg reiser, er framleis ikkje heilt sikker på avreise dato, men det nærmar seg. Så det er altså to veker igjen med arbeid, men kan ikkje arbeide heima dei to vekene, sida mamma, pappa og Ragnhild skal reisa med Hurtigruta har dei hyrt Stanislaw som er landbruksvikar, fordi dei viste ikkje om eg skulle vera heima på den tida. 

Dei reiser på ei uforglemmeleg reise på lørdagskveld, og eg skal vera i Nedstrand i to veker! :D Gler meg. Men nok om det, har som sagt fått meg familie på New Zealand. Clare Wass frå England, ho som styrer med saken min, sende epost her om dagen angåande ein familie som allereie hadde skrevet under på kontrakt og alt. Der ho spurde om eg ville godta det. Brukte nokre dagar på å sjå gjennom den , og samtidig sjekka ein annan familie eg hadde på vent. Men valgte tilslutt denne familien! Det er ein familie på fem, der dei også har fem andre arbeidarar. 

Det er mor, far og tre unger, der den eldste er 13 år. Ein koseleg alder, det blir nesten som når eg har arbeid hjå tante Randi og dei. Denne gården er forresten utruleg stor, dei har 950(!!!!!) kyr, som alle melke, pluss dei hadde 350 noko anna (forstod ikkje heilt kva dei meinte med bokstavane RI?) også hadde dei 3 hundar. Dei tre hundane var faktisk med å hjelpa til at eg valgde denna gården. Noko anna som og hjalp til var at eg blir ikkje gåande aleina å arbeida, kan også velga å bu med to andre personar i ei hytta, eller få min eigen leilighet over garasjen. Det at dei hadde fylt ut så mykje anna enn berre arbeidet trakk mykje opp, og dei forventa ikkje at eg skulle kunne alt, dei skulle læra meg underveis. Gler meg veldig til å reisa ned og treffe desse nye menneska og sjå deira verden, bare det at det er så stort gjere jo at alt blir annerledes. 

Denne store gården har beliggenhet i Clydevale, i Clinton ein liten by i South Otago nede på sør - øyane av New Zealand. 

Clinton ligg heilt nederst av  kartet, sør- vest. 

Dette er nokre bilete frå Clinton elva, skal prøva å få tatt fleire bilete av byen og landsbygda når eg kjemer ned der. Har sikkert større forhåpningar enn kva som møtar meg der. Men blir noko stilig likevel. Ca. 1 time frå der eg skal bu står det skrevet på eit kart at det er mogleg å finna delfinar. SÅ no ser eg fram til 6 mnd, med nydeleg landskap, og nye venner og spennande opplevingar. Vonar familien vil ta imot meg med opne armar, og at mi første jul heimante frå blir koselege, og heimslege. 

Utanom at alt begynner å ordna seg, visumsøknad er sendt, og passet levert. Eg har som sagt fått familie, rekninga er nesten betalt, og det er snart på tide å pakka. Byrjar eg også å få reise nerver, veit ikkje heilt korleis det skal bli å fly så langt, og om eg skal klare å komma fram. Men nerver er bra, det visar at eg er klar. Har også fått lagd denne bloggen, og begynt å gjera det lettare for familie og venner å halda kontakt med meg med å skaffa meg Skype, og har også skaffa dei Skype. Slik at når ingen av oss sover, pga tidsforskjellane, kan me ha videosamtalar og høyre korleis det går med kvarande. Reknar med at det må avtalast i forkant, men trur at alt no kjem til å ordna seg! :D 

Blir utruleg kjekt å treffa Scott og Collette Keenan! Og resten av staben deiras. Hmm,,, begynner å bli veldig klar til dette, men skal bli merkeleg å reisa vekk her ifrå også. Blir likevel godt med sol og sommar der nede, kanskje eg til og med kan få litt farge? :P